Sikkerhetskonferansen 2026: Mellom uro og robusthet – hva Ukraina lærer oss om krig, påvirkning og motstandskraft

Forfatter:
Erik Rake Kendel, Head of CTI

En liten advarsel innledningsvis: Vi analytikere vil ofte male et negativt bilde der fargene er mørke, truslene er tydelige og den nære fortiden er, noen ganger, overvurdert som en kilde til frempek.

Kun ett land skiller oss.

Vår plassering på globusen gjør oss til en ettertraktet partner for venner og vi har god tilgang til nord- områdene og vi har (delvis) Svalbard. Men dette eksponerer oss også. Professor ved UiT, Kari Aga Myklebost beskriver det godt: Det er viktig å huske at det Russland som fører krig mot Ukraina er det samme Russland som er vår nabo i nord. De er ett og samme – med de samme målene: å øke innflytelse og påvirke opinionen. Der vi opererer med en svart/ hvit tilnærming til krig og fred, befinner Russland seg nå i en gråsone der de raskt kan eskalere konfliktnivået.

Kan den svake sparke ned?

Karen-Anna Eggen, førsteamanuensis og leder for Program for Ukraina og fullspektrumstrusler ved UiA, har her en mening som jeg ser meg enig i: 

Russland bruker påvirkning for å svekke sterkere motstandere

Påvirkning er kostnadseffektivt å bedrive, risikoen er lav, og det er lett å utnytte svakheter hos motstandere uten å utløse krig. Etter Russlands fullskalainnvasjon har Russland mistet muligheten til å påvirke i tradisjonelle domener (diplomatisk, økonomisk og politisk) i like stor grad, så nå skrur de til med andre og digitale metoder. Men selv om informasjonen på hjemmebane i Russland kan kontrolleres, så betyr det ikke at det er like enkelt å manipulere folk og beslutningstakere i utlandet. Vi har åpne informasjonssamfunn, men er ikke lengre like naive. 

NATO sier også i en av sine strategiske rapporter at:

«I kognitiv krigføring er våre oppfatninger og overbevisninger, hva og hvordan vi tenker, hvordan vi tar beslutninger, hvilke beslutninger vi tar, samt vår vilje og besluttsomhet, under angrep.»

Med andre or: det handler ikke bare om hva vi tror, men også hvordan vi avgjør hva vi skal tro. Selve veien frem til logisk slutning er under aktivt angrep.

Den nyttige idioten – vår største svakhet?

NSM understreker for oss: «Ikke la dette bli deg.»

Er det en fanesak du brenner for? Her må du passe godt på, og ikke undervurder verdien av ditt engasjement. En liten løgn pakket inn i en brennende konflikt får fort fart slik algoritmene nå er satt sammen, og i et ekkokammer blir alt forsterket. KI-svermer vil bidra med å gjøre dette ennå verre.

Eggen var også inne her og understrekte: Kanskje vi selv skal bli mer offensive, og ikke bare «debunke». Vi må eie fortellingen og forsterke budskap om hvorfor vår modell er bedre enn Russlands – og hvilken aktør Russland er. Ja jeg er med på den, vi bør møte aggresjon med aktivitet, ikke passivitet. Helst bør vi komme den i forkjøpet.

Hva definerer et godt forsvar (og hva er et forsvar)?

Oleksiy Gavrysh, Ukrainas ambassadør til Norge, hadde reflektert rundt Ukraina sitt forsvar og delte sine tanker med oss. Hans poeng er enkelt, men kraftfullt:

Forsvaret er ikke bare militæret alene. Det er alle rundt, det er folket.

Historiene fra Ukraina understøtter dette. Mennesker som rydder gater etter droneangrep for å opprettholde en form for normalitet, og sivile som nekter å la frykt definere hverdagen. Et samfunn som til tross for enorm belastning opprettholder funksjon og vilje.

Det er dette som er totalforsvar.

Den nære fortid vs fremtid.

Men hva sier situasjonen nå om situasjonen som kan komme i morgen?

Russland er offensive, men de gjør også grove feilvurderinger. Vi er utsatte, men også trygge gjennom partnerskap og NATO. NATO ser store utfordringer nå, men NATO er ikke bare USA. Vi er eksponerte, men angrepene lykkes ikke alltid.

Det er motsetninger her og bildet er komplekst, men her er min nøkterne vurdering:

Vi er godt rustet, men vi kan bli bedre. Russland er i stor grad bundet opp i Ukraina. Europa og EU blir viktigere, både militært og politisk. Og situasjonen er stabil for oss, selv om den er mer krevende enn før.

Vi må i større grad sette søkelys på hva vi selv gjør for å forsvare oss, og ikke bare fokusere på motstanderen. Informasjon vi mottar må gjennomgås med skepsis og vi må aktivt motarbeide løgner og propaganda.

Vi må bygge oss robuste som et samlet samfunn for å kunne stå imot og avskrekke den trusselen vi møter i morgen, og vi gjør dette med å bygge oss sterkere dag for dag.